Nanden synes alt styret med sommertid og vintertid er noe stort tull, men er fornøyd med å ha fått tilbake den timen en blei snytt for i vår. Ho har lova at den skal komme meg til gode, så da gjør ho seg nok litt ekstra flid med søndagsstellet. Det er kanskje like greit, for i det siste har ho klaga mye over at jeg ikke ser ut i måneskinn. Og hvor mye har så vi vært ute og spassert under månestrålene da???
At søndag er hviledag tar jeg ikke noe hensyn til. Nanden mente det var noe i tidligste laget å starte dagen klokka kvart over fem. Uheldigvis hadde ho sovna på sofaen og er dermed fritt vilt. Da jeg trua med full avkledning blei det da liv i leieren, men ikke akkurat egg og bacon til frokost.
Helgeværet er ikke spesielt mye å skryte av, men i perioder med opphold nyter vi skogens ro. Vel, det er det nanden prøver på, mens jeg lager liv og leven mellom trærne.
Egentlig er det her en stor dag som virkelig bør feires. Nå har jeg nemlig ikke vært hos veterinæren på to måneder. Slett ikke dårlig hva? Det tyder i alle fall på at det meste er ganske stabilt for tida, så får en bare nyte det mens det varer. Nandens håp er at skal gå bra fram til årskontrollen i januar, men det er fortsatt noen måneder til så tvilen er sterkt tilstedeværende.
Jeg får underholde nanden litt så ho holder seg våken fram til normal sengetid.
Småbøllete søndagshilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar