Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 21. januar 2011

Fredagsfres

Det bør ikke herske noen tvil om at jeg lever i beste velgående, og nanden har sagt jeg må passe meg så jeg ikke får fartsbot. Av og til kan det bli litt mer fart og spenning enn kroppen min strengt tatt har godt av, så jeg må holdes litt i øra når vi går ut. Fram til mildværet får gjort noen større skade har vi labbevennlig føre og det må en jo benytte seg av.

I dag har jeg vært med nanden på fredagshandel sammen med krykka som fortsatt utgjør hennes ekstra støttebein sånn for sikkerhets skyld. Den helt ideelle løsning er det nok ikke, for ho får lett vondt i nakke og skulder etter en slik tur. På godt brøyta vei med bra snøføre har ho etter sitt tilbakefall igjen prøvd seg med meg og en vanlig NW gåstav. Det fungerer ganske greit, og gangtempoet blir heller ikke så aller verst. Ser ut til at ho setter stor pris på småturene våre og virkelig nyter gö'vinteren. Vi holder oss helst på flata, da det gir minst belastning på kroppen og ho kan strekke skikkelig på labbene. Det går fortsatt smått i brattbakkene og ryggen blir lett kranglete da, så klatreturene ligger nok et godt stykke fram i tid.

Nanden har skumle planer om en real omgang labbestell i helga, men ho har en aldri så liten utfordring. Tunge løft har legen forbudt henne å drive med, så nå lurer ho på hvordan ho skal få kommandert trimmebordet inn på kjøkkenet. Det kan nemlig bli litt i kjøligste laget å oppholde seg stort mer enn ti minutter i gangen der bordet har fast tilhold, men mulig ho heller må godta å slippe en liten sommer uti der så vi får levelige temperaturforhold.

Klosliperen er satt på lading, så nå mangler bare nytt batteri til labbetrimmeren. Saks er ett uunværlig redskap om batteriet skulle utebli, så jeg slipper nok ikke unna denne gangen heller. Nå skal jeg i følge nanden ha blitt et lite viduneder å stelle, men jeg må vel bare innrømme at jeg ikke alltid har vært like medgjørlig når det kommer til labbe -og halestuss. Det er definitivt ikke den mest nyteverdige delen av stellet, men jeg godtar det jo og veit at her er det ikke er noe kjære mor, så ville protester er lite lønnsomt.

Ellers satser vi på flere staselige helgelabbeturer så jeg kan få se noen flere av skogens trær og nandebeina snart kan komme i normalt gjenge igjen. De blir mindre plagsomme av litt bevegelse, men sier samtidig klart i fra når eieren av dem har begått et bittelite feilgrep.

Da får jeg avslutte min fredagsavhandling og ønsker alle en god helg :)

Hyper helgehilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar