Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 14. januar 2011

Natteliv

Nå pleier både jeg og nanden min å ove godt om nettene, men som kjent finnes det jo ingen regel uten unntak, og denne natta byr på ett slikt. Nandeskrotten har de siste dagne vist stadig sterkere misnøye med nandens kjemiske tiltak for å døyve de verste vondtene, og er nå blitt så vrang at ho ikke får ta smertestillende i det hele tatt. Alt returneres umiddelbart enten det inntas i den ene eller andre enden, og nanden fortviler. Riktignok er ikke ryggen like kranglete hele tida, men venstrelabben hennes vil ikke slutte å klage sin nød over tingenes tilstand.

Likevel prøver nanden å komme seg opp med jevne mellomrom, ho er nemlig livredd for at ho igjen skal bli liggende i senga uten å kunne røre seg. Dessuten trenger jo jeg mitt daglige stell, mat og aktivisering.

Kommende ukes utflukt er i sin helhet avlyst dersom ikke et mirakel intreffer i løpet av de nærmeste dagene. Nanden er lei av å ikke kunne nyte de fine vinterdagene fullt ut, og håper ho skal kunne få såpass orden på kroppen at den avfinner seg med hennes kjemiske krigføring når den nå først skal være så problematisk. Ho har nemlig erfart at hvis ho kan komme seg ut på godt smøføre med meg i ene hånda og en gåstav i den andre, så er det mulig å bevege seg uten at vondt blir mye verre. Jeg digger jo å gå tur, noe jeg gjør altfor lite for tida. Det hadde vært fint om nanden kan gjenvinne kontrollen over de verste vondtene, så vi kan få en fin og vinterfrisk helg sammen.

Håpefull helgehilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar