Det kom visst et ganske kraftig skydekke som ikke ville slippe sola igjennom, men desto bedre forhold for nok en god tur ut mente nanden. Godt med noen ekstra timer frisk luft og bevegelse.
Jeg skjønner ikke hva det går av min tobeinte om dagen, og en må virkelig se opp når en sjøl ligger lavt i terrenget. Plutselig kan det komme dettende en nand, og det er definitivt ingen spøk.
En annen ting er at ho har begynt å bli hysterisk på grunn av plastposer. I morges kasta ho en sånn pose som det hadde vært frosne rundstykker i. Det er jo en helt verdagslig ting å gjøre, så det burde ikke være noe skummelt med det, og slett ikke noe en går rundt og tenker spesielt mye på i ettertid. Etter turen bortom søppelbøtta gikk ho for å tenne opp i ovnen, men så fikk ho plutselig et vilt innfall om å stenge alle åpne dører i hele huset, og jeg blei i all hast sendt ut på tunet da ho mente å høre det tusle og tasle under kjøkkenbenken. Der har vi aldri hatt gnagerbesøk før, så litt underlig var det nå. Nanden gjorde seg klar for musejakt og åpna døra til benkeskapet. Det stakkars skrekkslagne mennesket mitt holdt på å forgå. Ikke av skrekk, men av latter. Ho hadde jo ikke tenkt på plasten ho nettopp hadde krølla ned i søppelbøtta, og at det var den som lagde slike mistenkelige lyder. Det hørtes nemlig ganske livlig ut der innunder benken og knitring fra plastembalasje har aldri tidligere medført slik oppstendelse her i gården.
Nei, denne nanden kan umulig være riktig vel bevart sånn som ho snubler rundt og lar seg skremme av plastposer. hva blir det neste?
Oppgitt hilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar