Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 9. februar 2011

Nok en soldag?

Klokka er halv ti og vi har allerede sol på låvetaket. Det går helt klart mot varmere og lysere tider. Ser ut til at jeg kanskje kan få nyte noen timer sol i dag også. Nå kan vi nemlig skryte av noe mer enn et lite solgløtt, og når skyene er noenlunde fraværende har vi flere timer med herlig præriesol. Nanden holder seg mest i skyggen på slike solrike vinterdager, ellers blir resultatet dagevis med skallebank.

Den ene labben min har vært lite mottakelig for behandling. Den ville rett og slett ikke bli bedre og etter hvert blei det vanskelig å holde tunga unna. Sokker er intet hinder og de er forresten til for å rives av, noe jeg gjerne gjør så fort nanden ikke henger over meg. Om sokkene ikke kan dras av går det alltids an å spise dem av. Anskaffelsen av Almgrens universalsåpe og Skraphandlerbuas lærsmurning har gjort underverker. Resultatene lot absolutt ikke vente på seg og jeg kan igjen tasse rundt på fine mjuke poter. Smurninga er absolutt ikke egna for sarte neser og holder til og med meg unna labbene mine, sjøl med de dumme sokkene på. Nanden er så fornøyd så, men hva jeg måtte mene tas det visst lite hensyn til.

Jeg får vel kreve seinfrokosten min nå kanskje. Det blei en herlig lang og god luftetur nå mens vinden trekker pusten. Mye lengre enn nanden hadde planlagt, så nå trengs det mat for både to- og firbeinte.

Frokosthilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar