Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 1. februar 2011

Mildt, mildere, mildest

Sju varmegrader er ikke veldig gunstig med tanke på vinterlige føreforbold, og det er virkelig i ferd med å bli utrygt der ute.

Etter ett par dager der nanden overtok mageplagene mine, er alt nå tilstynelatende bare velstand igjen. I går var vi på handletur da kjøleskapet var blitt så tomt at en real vask kunne gjennomføres uten mye ekstraarbeid. Fryseboksen er befridd for is og har fått god plass til frysevarene.

Vi hadde med ei endeløs handleliste til butikken sammen med tobeint hjelper for å kunne finne, bære og frakte alt sammen hjem. Greit med påfyll av matforådet når en har levd på tørre brødskalker med syltetøy en stund og siste tre dagers middag har bestått av tomatsuppe, men maken til handling trur jeg aldri jeg har vært med på før, enda så mange ganger jeg har vært med på storhandel.

Nå har vi altså et reint og velfylt kjøleskap, noe nanden er veldig fornøyd med, men ryggen henens er mindre glad for. Den måtte nemlig bidra litt. Eieeren av kroppen mener ho har tatt alle nødvendige hensyn til dens forfatning og er oppgitt over at den er så lunefull.

Nei, nå skal jeg gjøre krav på noe spiselig før nanden igjen blir fullstendig oppslukt av fjorårets tall og øvrige begivenheter i tigerstadens forening for firfotede ledsagere. Jeg regner med at ho ikke flytter seg mye på en stund da, men får nok legge meg så nær jeg greier så jeg er helt sikker på at ho ikke kan komme noen plass uten meg. Jeg har faktisk sett henne ta vindusveien ett par ganger. Faren er størst nå om vinteren, men spørs om ho vil utsette ryggen sin for den slags akrobatikk med mindre det står om liv.

Middagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)