Jeg og nanden konkurrerer om hvem som har tørrest hud om dagen. Nandens hender ser fullstendig ødelagte ut og pleier bli sånn om vinteren, men blir heller ikke bedre av at utvalget i tilstrekkelig milde håndsåper stadig minker. Nandelanken har dermed stadig vært veldig røde og såre i vinter, men diverse håndkremer, aloe vera og andre vidundermidler har ikke hatt veldig overbevisende virkning. For noen dager tilbake gjenopptok ho håndvask med lærsåpe da ho nokså bestemt mener at hendene hennes eå mer presentable ut den gang ho holdt på mye med lærstell.
Labbene mine står i fare for å bli utsatt for samme behandling som nandelankene. Mesteparten av de ødelagte hudcellene har Humilacen tatt, men huden har fortsatt problemer med å vinne tilbake fuktighetsbalansen. Denne salsåpa er noe klabb, men tørker i alle fall ikke ut huden. Den er basert på naturlige fettstoffer og gir fuktighet uten å virke irriterende. Vel, det var dagens såpereklame :)
Hagens hovsmurning lovprises nå i store ord og vendinger her i gården da nanden har fått det for seg at den funker like bra til labber som til høver. I morges kom ho nemlig i skade for å grave litt djupt i ei striglekasse, og der, helt nederst, fant ho den. Burken var så og si skrapa for innhold, men besatt av tanken på å prøve den greide ho tyne den til en anelse testsmøring. Morten (Heste)Hagens elefantastiske hovsmurning er basert på revefett, tjære og bivoks. Revefettet likner mye på hudens egne fettstoffer, trekker godt inn og gir mye fuktighet. Tjære holder huden mjuk, mens bivoksen virker som forsegling slik at fettet holdes i huden, men tetter ikke porene i slik grad at huden hindres i å gi slipp på overskuddsvæske.
Guffa stinker ræv... noe nanden mener har visse fordeler da det gjør den så uspiselig at jeg holder tunga unna. Godt jeg ikke er så mye på farten om dagen for stanken fra hestehagen er langt i fra like behagelig som duftene fra rosehagen. Et større problem er at nanden ikke har umiddelbar tilgang på mer av klineriet og er usikker på om ho kan skaffe til veie noe innen rimelig tid. Dessuten trenger vi egentlig ikke kilovis for periodisk vedlikehold av mine labber, men nanden finner jo stadig nye bruksområder for ting så det kan nok plutselig hende den går unna. Skraphandlerbuas lærsmurning/Fagerjordens FoxWax vurderes sterkt da ingrediensene er nokså identiske og de kommer i mye mindre forpakninger. Det spørs bare om de er sammensatt slik at de gjør samme nytten. FoxWaxen har vært nandens venn til gammelt lær så den er ho kjent med, men det ser ut til at den ikke er lett å få tak i lenger. Vel, vo får se, men jeg skal ikke føle meg for trygg på annet enn at det kan bli mye illeluktende labber en stund framover.
Nei, nå får jeg ta med meg nanden en tur ut på isdans. Jeg har jo vist mine kunster flere ganger i dag mens ho bare har stått i døra og vært heiagjeng. Pingla er redd for å gå ut nå fordi det stive ganglaget på uttrygt underlag er et mareritt for ryggen. Ho kan jo ikke bure seg inne til det blir bart, så det er på tide å lure henne over dørstokken nå.
Holkete onsdagshilsen fra Ariell
Jamen Ariell da.. Det er jo skumle greier med all den isen, klart mamsen din må ta det litt forsiktig. Var selv å testet isen i parken nå i dag og det var så glatt, at de tobente var redd jeg skulle falle på magen -men jeg danset jo bare av glede! :P Selv sto de helt stille i et hjørne, kansje like greit også for det hadde ikke vært godt å slå baken der, som han sa.. :O)
SvarSlettHei Indie :)
SvarSlettKoselig å høre fra deg igjen!
Så flott at du har fått lufte deg i parken til tross for det glatte føret. Heldighund! Den isskrekken til de tobeinte er forunderlige greier. Vel, helt trygt er det jo ikke på glatta, men som gammel ringrev har jeg lært at det meste her i livet innebærer en viss risiko, og at det helst går bra :) Det verste er at dette møkkaføret er så hardt for labbene, så du må nå endelig stelle pent med dem.
Alternativet til å ta nanden med ut er at jeg blir superrastløs og holder henne våken mesteparten av natta, noe ho liker veldig dårlig. Iherdige inneaktiviseringsforsøk er ikke nok, så innimellom må ho nok bare sette ut piggene på krykkene sine og stavre i vei på holka så godt ho kan. De piggene gjør egentlig susen, så det kan da ikke være så ille. Dessuten synes jeg det er en liten pris å betale for å berge husfreden :)
Ønsker deg og mansen din en fredelig natt.