Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 27. mars 2011

Forblåst søndag

Vi har hatt en herlig helg med mye bra vær. I dag blåser det høy og hatter, men det har ikke satt noen stopper for vår utomhuslige virksomhet. Det er godt å være ute for her inne flyr nanden meg ned rett som det er der ho svimer rundt og prøver å finne, fikse og ordne. Hele huset er et eneste stort katastrofeområde akkurat nå, og sjæfa ser ut til å ha belaga seg på en sein kveld.

I dag har pels og klør fått en grundig gjennomgang, og jeg ser nesten vårfin ut. Nanden sier at det ikke bare er førerhundselen jeg er blitt for liten for. Jeg er nemlig blitt litt stor i dressen og det kan se ut som jeg er i ferd med å krype ut av mitt gode skinn. Jeg prøver å overbevise henne om at alt er i sin skjønneste orden og at litt overskudd av hud kan komme god med.

Etter stellet er jeg blitt tilgodesett med litt å gnage på så min tobeinte har fri bane og kan rase rundt uten å være redd for at jeg plutselig befinner meg på feil sted til feil tid. Jeg er dessuten ganske hørbar så lenge jeg gnager, så da har ho full kontroll. Det sies at jeg kan være nokså hensynsløs med hvor jeg plasserer kroppen min. Nå er jeg jo også svært oppatt av fysisk kontakt og det er lite som slår en real omfavnelse. Kroppskontakt er kroppskontakt også når det kommer til de brå og noe brutale møter, og jeg tåler da en støyt. Dessuten er det viktig å passe på så en ikke blir glemt, og hva er vel da bedre enn å være til stede der tingene skjer? :)

Vel, vel. Jeg får begå en liten luftetur før jeg tar kveld. Trenger litt skjønnhessøvn jeg også.

Sein søndagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar