Dette er litt snodig synes jeg. Som tidligere nevnt er jeg jo blitt herskerinne av kråkeslottet, og i dag har jeg altså hatt celebert besøk av nanden. Sjølsagt blei jeg i fyr og flamme over å se henne igjen, men nå er det jo her jeg bor. Så når ho stikker av på den måte og svikter meg så grundig kan ho da ikke forvente at jeg skal kaste meg om halsen hennes og hyle og skrike som en annen månesjuk raritet.
Nå var det vel kanskje mer frykt enn forventning i den tankegangen, men jeg oppførte meg altså ganske eksemplarisk da nanden plutselig sto i gangen. Jeg måtte sjølsagt logre, danse og prate litt, men det gikk så fort over at ho nesten blei litt overraska. Viktigst av alt er jo kos, så jeg heiv meg ned på rygg og bretta meg ut så godt jeg er god for. Heldigvis hadde ho ikke glømt hva det betyr, så jeg fikk en real runde gnubbing før ho plutselig ville ha meg med ut. Der sto en dame med en spinnvill gul hannlabbe i bånd. Jeg måtte jo erte litt for jeg fikk springe løs, mens han måtte holde seg pent i ro. Begge blei med inn og vi firbeinte fikk ligge under bordet mens de tobeinte drakk kaffe. Jeg fikk låne nandebeina å ligge på, mens gulingen pent måtte holde seg i ro hos den strenge dama på andre sida av bordet.
Jeg blei liggende da nanden reiste seg for å gå, men da ho begynte å snøre skoene sine måtte jeg ned for å se om det skjedde noe spennende. Bikkja og den andre tobeinte var vekk, men nanden tok med seg sele da ho var klar ti å gå. Akkurat da lurte leg litt på om jeg skulle være med ut å jobbe, men jeg fikk god hadetkos i stedet. Dessuten kom matmor med en velfylt Kong til meg, så da kunne nanden bare ha det så godt.
Man er ikke i stort behov av noen nand når man lever så kongelig som jeg gjør om dagen, og sjøl er ho sjeleglad for at jeg tar det så pent. Ho har jo heller aldri vært i tvil om at jeg blir stelt veldig godt med her, men det var en tydelig letta nand som reiste fra meg i dag, i trygg forvissning om at jeg har det helt topp og har slått meg til ro med min pensjonisttilværelse. Jeg har jo tidligere vist noen tvilsomme tendenser, men er kommet over de verste nykkene nå.
Jeg har vel nevnt før at man ikke ligger på latsida her i gården heller, og de passer godt på så jeg får den mosjonen jeg trenger for å holde meg i form. Jeg har ikke lagt på meg etter at jeg flytta hit, og er fortsatt slank og fin til beste for mine litt utsatte ledd.
Nanden er strålende fornøyd med at hennes mutter og fatter er så lettdresserte. Etter å ha sett hvor lite som skal til før jeg får løs avføring og diverse, er de nok også ekstra nøye på hva jeg får tilgang til. Alle anvisninger om stell og fôring får grundig oppfølging. Nå ser jeg jo frisk og fin ut også da, så her er det bare fryd og glede om dagen.
Kan man ha det bedre?
Kongelig hilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar