Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 25. mai 2011

Noe mer på gang

Det skal tydeligvis skje noe igjen for her er det ville tilstander. En nattarbeidende nand har begynt å legge diverse eiendeler i den store sekken. Det er ike noe latmannsliv å være nandehund nei. På en drøy måned har jeg vært med på flere utflukter og besøkt mange steder jeg aldri har vært før. Ett par av stedene er ikke min tobeinte særlig godt kjent heller, men det har gått veldig fint. Jeg er generelt en grei gutt å være på reisefot med. Dessuten arbeider jeg så samvittighetsfullt sies det, og så er det utrolig spennende og moro å jobbe på nye steder og jeg logrer gjerne så voldsomt at jeg nesten slenger halen rundt hele nandekroppen. Av og til ler ho av meg og sier jeg er en pussig skrue. Vel, jeg har vel mine fakter jeg som alle andre, men noen skrue er jeg da ikke?!

Her forleden fant jeg forresten en gryntende kamerat som Ariell ikke er spesielt interessert i. Riktignok har ho kommet over griseskrekken, men mener fortsatt at griser ikke er hennes bekjentskap verdt. Dermed er latexgrynte blitt min egen lille go'gris, men nanden vokter meg nøye og lurer mest på hvor fort jeg greier å pine livet av han. Innimellom bærer han seg heller verre og hyler som en stukken gris.

Nei, nå får jeg finne meg en soveplass og gå til ro for natta. Det ser ut som vi skal på langtur, så da får jeg være uthvilt og klar for en lang og krevende dag.

Nattakos fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar