Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 6. mars 2012

En lang dags ferd

I dag sto bytur på programmet, men for en gangs skyld var vi så heldige å få kjøre bil til byen. Det innebærer også at jeg har fått slappe av i bilen der nanden likevel har hatt med seg ledsager. I tillegg til at ho skulle til øyelegen og nandemoderen skulle innom biltilsynet for fornying av førerkortet sitt, var vi også en snartur innom dyreklinikken. Fiskeolje og ørerens til Ariell sto nemlig på innkjpslista. Ørerens er visst et kapittel for seg om dagen, fordi den rensen som har vist seg å fungere ikke lengre blir importert. Å rense ører med klorheksidin ukentlig er ikke noe som frister, men Clorexyderm er nå i alle fall innkjøpt.

Nanden var også innom den ene dyrebutikken da ho er på jakt etter et litt mindre reiseteppe til meg, men vil ikke ha mørkeblått og ei heller lyserosa, så det blei ikke noe teppehandel i dag. Det er ikke så mange steder som selger ordentlig vetbed, og det er det eneste jeg kan ha av sånne fiberpelstepper, for jeg har en tendens til å "kose" dem i filler.

Ellers har nanden sondert terrenget etter egna hvitevarer, da både nytt kjøleskap, komfyr og vaskemaskin skal anskaffes i nær framtid. Nå er ho kommet så langt at ho har plukka ut det ho vil ha, så da er det bare handelen som gjenstår. Tusenlappene får i alle fall bein å gå på. Dessuten gjorde ho alvor av å kjøpe seg ny musikkspiller. Ho har lenge lidd under savnet etter sin kjære Ipod shuffle, så nå blei det endelig en ny en på henne.

Det blei en lang dag, og jeg har gjort mitt beste for å gjøre den levelig for min tobeinte. Da jeg lå parkert på H&M noen minutter fordi nanden trengte å ha begge hender fri, fikk ho med seg at jeg forholdt meg helt rolig da en dame ikke greide la være å klå på meg. Oppdagelsen blei gjort litt i seineste laget, men jeg oppførte meg jo så bra, så jeg fikk masse skryt for at jeg ikke viste særlig interesse for vesenet. Nanden synes det er greit å slippe til stadighet og måtte fortelle folk hva de helst ikke bør gjøre.

Nå er vi kommet vel hjem og det er på høy tid med litt mat i en sulten skrott.

Litt sliten hilsen fra en veloppdragen Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar