Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 4. mars 2012

Prosjekt potepleie på reise


Bilde: Burts Bees baby bee nappy ointment.
_____________________________________________________


Seinvinteren og starten på våren kan være utfordrende for labbene da temperatur og føreforhold gjerne varierer mye på denne tida. Grus, salt, is og skare tærer på tredeputene og det resulterer fort i såre labber sjøl når en ikke trasker milevis hver dag.

I februar var vi en del på farten og det var derfor helt nødvendig med reisevennlige remedier til smøring av poter. Når den både skal fungere godt, være lett å ta med seg og være av en viss kvalitet begynner det å bli utfordrende. Vanlige potevokstyper på tube eller stift er veldig langt unna å tilfredsstille nandens krav, og er ikke engang for nødløsninger å regne. Da kommer heller en leppepomade basert på naturlige fettstoffer til anvendelse. Potevoksen vi bruker hjemme kommer i en nokså stor og lite reisevennlig boks, så her måtte det tenkes litt alternativt. Etter litt testing av diverse klin på tube har nanden nå greid å oppdrive en reisevennlig løsning som gir nok beskyttelse og pleie til vintersåre poter. Bonusen var at ho samtidig fant en håndkrem av samme merke som hennes vinterherja hender blir bedre av.

De siste ukene har det altså gått i bleiekrem når vi har vært på tur. Burt's bees har en egen serie med stelleprodukter til de minste. Baby bee-produktene er spesielt milde og ikke sammensatt av altfor mange ingredienser. Siden Nappy ointment har som formål å beskytte babyens hud mot urin ,og da spesielt amoniakk fra denne, gir produktet en god, men likevel pustende barriere mot ytre kjemisk påvirkning. Samtidig tilfører den huden fuktighet og har pleiende og lindrende effekt på sår og irritert hud.

Fettbasen i Baby bee Nappy ointment består av mandelolje og bivoks tilsatt jojoba, canola og lavandin. Mandelolje er en rik fuktighetsgiver, mens bivoks gir god beskyttelse mot ytre påvirkning. I tillegg inneholder produktet zinkoksyd som også er vanlig i mange typer potevoks der den sammen med fettbasen skal danne en god, holdbar barriere mot ytre påkjenninger som veisalt o.l.

Innholdet av E-vitamin, samt eterisk olje av lavendel, ringblomst og kamille bidrar til å roe hudirritasjoner, samt nære og pleie huden.

Både jeg og nanden er rimelig fornøyde med løsningen. Ikke er den overveldende interessant å spise, men ei heller så skrekkelig ille at man føler trang til å rømme unna. Den har spart mine poter for en del påkjenninger. Om en skal være ute en stund bør en huske å smøre underveis, men denne salva sitter ikke noe dårligere på potene enn vanlig potevoks.

Søndagshilsen fra Apollo som tasser stille rundt på mjuke poter

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar