

Bilde 1 og 2: Ariell invitererer en sliten Apollo til leik. Han er ikke så veldig vond å be, må bare puste ut litt mellom rundene.
________________________________________________
Vinden vil liksom ikke helt slippe taket. Innimellom er det stille og rolig, men det går sjelden mer enn et døgn, så kommer det noen skikkelige kast igjen. Dagene er i alle fall milde og fine, så det er en fryd å være ute. Av og til kan det være veldig kaldt om nettene, og da blir gresset ekkelt og stivt å trå på. Det legger seg is på den store tundammen og det knaser og braser når vi går på den. Når sola er frammme og det ikke blåser er det nydelig både for to og firbeinte.
Jeg viser meg fra min virkelig spreke side om dagen, og beviser nokså grundig at det er fult mulig å leve et aktivt liv sjøl om en begynner å dra på åra. Jeg imponerer til og med nandefader'n med min friske sprett og ville sprell. Ingen grunn til å ligge på latsida her nei. Slikt har man ikke tid til.
Vilter hilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar