Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 9. januar 2011

Vær og vind

Joda, Vi fikk brøytehjelp, og enda litt mer brøytehjelp. Snøen fortsatte nemlig å lave ned. Vi har i alle fall en godt vedlikeholdt og absolutt vinteråpen vei, så lenge det varer, for nå begynner det visst å blåse, og da føyker det mye her på prærien.

Nanden har forsøkt seg på kveldstur med meg i sele. Det var visst generalprøve før mogendagens bittelille utflukt. Nanden måtte finne ut om jeg er noenlunde seledyktig ettter tre ukers ferie, og om ho kunne greie å holde følge med meg. Krykka blei satt igjen til fordel for en gåstav, noe som så ut til å fungere greit. Ho er jo så full av smertestillende så da går det meste.

Da er førstehjelpsutstyret oppgradert. Nanden tar alltid et ekstra overblikk over den slags ved årskifte og konkluderte denne gangen med at noe måtte gjøres. Vi har jo hatt diverse utstyr i skapet, men førstehjelpspakka har ho alltid ment at er for tynn. Dessuten misliker ho å måtte fikle med uhåndterbart polstringsmateriale når nøden er størst og potebandasje er eneste løsning.

For å kunne legge en god potebandasje på stor hund trengs både nok og riktig forbindingsmateriell og en god bandasjesaks. Som bandasjeunderlag foretrekker nanden Softban, noe ho har store problemer med å skaffe via apotek. Dermed blei førstehjelpspappa fra Vetshop redningen sammen med noen ekstra Softbanruller. Det følger riktignok med et febertermometer nanden ikke har bruk for, men det har fått ny eier, så gjenstår innkjøp av ett nytt med sånn hyggelig engelsk dame som forteller hva kroppstemperaturen din er. Ellers er nanden fornøyd med innholdet i førstehjelpspakka. Veska har innvendige lommer som gjør det greit å organisere innholdet, og nok plass til at en kan supplere med andre nødvendigheter. Flåttfjerner og engangssprøyte har nanden allerede lagt oppi. Sårsalva og klorhexidinen bør fornyes, så det får ho kjøpe inn en av de nærmeste dagene.

Vel, vel. På tide med en luftig, men forhåpentligvis skadefri tissepause før vi køyer for natta.

Forblåst hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar