Ikke akkurat latmannsliv

For tredje gang har jeg hatt besøk av nanden og hennes polkagris. Ettermiddagen tilbrakte vi i finværet på verandaen der vi firbeinte delte broderlig på vår felles tobeinte.

Vi tok livet aldeles med ro mens de tobeinte inntok grillmaten sin. Etterpå reiste vi på bursdagsbesøk til nandens bestefar, der jeg etter en rask hilserunde inntok mutters og fatters fang, mens nanden så til at Apollo verken begikk noen overdrevne hilseritualer eller fikk anledning til å finne på andre sprell. Jeg gjorde det helt klart at jeg absolutt ikke var på tur med nanden og la øra ekstra godt inntil hue så jeg slapp å høre hennes innvendinger mot å ligge på fanget når man tross alt er gjest.

Etter bursdagen var jeg med mutter og fatter til fjells. Der er det bløtt og sølete. Påskesnø er det ikke lett å oppdrive nå, så vi måtte ta beina fatt og labbe av gårde i søla fra parkeringsplassen og opp til hytta som lå et godt stykke unna. Jeg fikk en god kveldstur på den måten. Både været og temperaturen var utelivet verdig, så jeg fikk slappe av på et teppe mens de tobeinte inspiserte det nye byggverket. Det blir lett mye ståk og bråk med masse småfolk i ei lita hytte, så det var godt å få en fredelig plass å ligge på. Sida det var såpass godt uti kveldinga blei det en snar visitt. Vi skulle jo ta oss ned igjen til bilen innen natta kom snikende også.

Nå er det definitivt natta for meg, så nå skal jeg legge meg på madrassen min og snorke i kor med fatter til mutter blir sprø. Og når matmor finner ut at det er tid for å ta fatt på en ny dag skal jeg holde gubben med selskap til fruen er kledd og klar for mine frokostritualer inkludert tur, mat og diverse. Det er godt ho ikke er av det slaget som har for vane å dra seg til langt på dag, for da ville nok min tilstedeværelse lagt en demper på feriefølelsen i disse påskegule dager.

Nattakos fra Ariell